Tid for timeout

Hjemme igjen fra sykehuset, og sjeleglad for at jeg “slapp med skrekken”.

På tirsdag ble jeg plutselig dårlig på vei hjem fra Palma. Turen bar raskt til Diakonhjemmet Sykehus, der jeg har fått helt super oppfølging mens alt som kunne gjøres av prøver ble tatt. Å få beskjed om at man kanskje har fått et slag er en skremmende opplevelse. Det er rart hvordan alt kan forandres på noen små minutter. Man går fra feriekos og småbekymringer for alt fra barnevognvalg til stellerom, til å være redd for å dø. Plutselig forandres alt – og det eneste som teller, er å ta vare på den lille jenta i magen.

Heldigvis fant legen ingen ting på scanninger eller andre tester etter to stressende dager. En slags forklaring på hvorfor jeg plutselig opplevde lammelse i venstre del av ansikt og hånd, har de allikevel gjort så godt de kunne for å gi meg.

Siden jeg var en ung jente har jeg slitt med en dårlig hofte som følge av medfødt hofteleddsdysplasi. Med 17 kilo ekstra på kroppen og et stadig mykere “graviditetsskjelett” er det ikke så rart at betennelsene og smertene også nå er verre enn de har vært på minst 10 år. Jeg humper og halter avgårde, men siden jeg etter hvert har blitt så vant med denne kroniske smerten, kan jeg stort sett holde mitt vanlige aktivitetsnivå oppe uansett – så lenge en snill venn bærer veskene mine (totalt diva, I know!).

Men med en betennelse som stadig sprer seg i høyre side av kroppen, får venstresiden ekstra mye på jobbe med. Og kroppen er ikke så innmari glad for ekstraoppgaver ut over det å skape liv akkurat nå. Kombiner det med et for lavt blodtrykk, en touch dehydrering og generelt for lite søvn, så får du en situasjon hvor nervene begynner å si ifra. Og det er signaler jeg tar alvorlig.

Nå er det slutt på bæring av kilovis med styling, tidlige morgenmøter, en hektisk eventplan og sene kvelder på scenen. De neste ukene skal jeg bruke tiden til å sove, besøke osteopaten min, skrive fra senga, drikke nok vann og puste med magen.

Det er så fort gjort å føle seg som et overmenneske når formen er god selv om magen vokser. Det er gøy å være gravid når kroppen spiller på lag, og jeg er fortsatt utrolig heldig som ikke er plaget med noen alvorlige graviditetslidelser. Men like fullt gror det en liten en inni her hos meg også, og kroppen blir sliten selv om hodet mitt ikke blir det.

Så nå skal jeg la kroppen min få fokusere på verdens viktigste arbeidsoppgave. Resten av verden kan vente bitte litte grann akkurat nå.

1 Comment

  • Reply June 23, 2018

    Sissel Henden

    Åhhh da er nok den damen der meget flinkere å bære sine smerter med hodet hevet enn hu kråka her 🙈. Jeg hadde så plager med bekken /hofte att jeg gikk på krykker siste tiden av 1. Sv.skap og en stund i ettertid. Jeg hadde bekkenlåsning , men kitopraktor fikk aldri helt orden på dette igjen så har fremdeles småtrøbbel med dette samt slitasje i hofter og korsrygg.
    Nå har vel jeg flere plager og kroniske sykdommer, men asså når jeg har så smerter synker jeg sammen med gråten i halsen og er så utrulig sårbar… Men så var det jo det att jeg er høysensitiv da. 🙄

    Det er iallefall utrulig godt å høre att det ikke var noe enda skumlere Marianne, men greit med en liten varsling om att hey superdama må begynne å omorganisere litt til å bli supermamma 😍.
    Du vil trenge masse energi til tiden både før og ikke minst etter fødsel så greit å lagre litt 😀😍😉

    Synes du ser så strålende flott og fornøyd ut og håper du blir god på å kose deg litt med å roe litt ned.
    Gleder meg masse til fortsettelsen 💞👌
    En varm og god klem fra Sissel H💕

Leave a Reply