Bootcamp dag 2: Feel the burn

IMG_2955Det er mange måter å starte dagen på. En lang påskefrokost på sengen på hytta, med fersk appelsinjuice og eggerøre, er en mulighet. Eller så kan du gjøre noe helt, helt annet.

Du kan for eksempel velge å stå opp før solen går opp, presse deg inn i treningstøyet med støle ben, og løpe rundt på en landevei med tunga ut av munnen, pesende som en gammel bulldog. “Fartlek” kaller treneren vår det. Men dette blir neppe noen favoritt partylek hjemme hos meg. Kort fortalt går den slik: Sprint så fort du kan til kjegle 1, og jogg tilbake til start. Sprint forbi kjegle 1 videre til kjegle 2, og jogg tilbake til start. Ja, du skjønner tegninga. I 45 minutter. Den som kommer lengst, vinner.

Jeg gir jernet og sprinter som en villmann til kjegle nummer 1. Melkesyra sprenger i lårene og jeg er usikker på om jeg allerede har blacket ut og dyttet en sidemann i grøfta i blodtåka. Men idet morgenens første solstråler blinker i den svette panneluggen min, slår det meg at dette skal jeg gjøre i 43 minutter til. Det er vel unødvendig å si at jeg aldri fant ut hvor mange kjegler som faktisk var plassert ut på landeveien, men jeg vet at det i hvert fall var mer enn syv. Ingen medkonkurrenter ble skadet under forsøket.

Med gelèbein vakler jeg tilbake til campen, der frokost består i en halv skive rugbrød og økologisk eggerøre med to flis røkelaks. Jeg er i himmelen!

bilde (2)Mens bootcamperne forsøker å sleike de siste eggerestene av tallerkenen sin, tuter det utefor porten. Ville i blikket av like deler angst, spenning og melkesyrespreng løper vi mot utgangen, der er en mann med bolleklipp, tursandaler og knestrømper venter. Han heter Toby og er sønn av to engelske hippier som flyttet til øya på begynnelsen av syttitallet. Med seg har han sin turkamerat, hunden Cosmo. Han skal ta oss med på en fjelltur. Men først skal han fortelle en historie. En av mange, mange historier denne dagen.

Toby forteller stolt om da han bestemte seg for å vandre Ibiza rundt, med kun en euro i lomma. Trikset? Han gikk innmari, innmari mye. Og så tigget, lånte og stjal han seg øya rundt på kun 11 dager, forteller han stolt. Jeg knuger litt hardere på ryggsekken min og lurer på om jeg har hulrom store nok til å gjemme Iphonen min i.

bilde 1 Det viser seg raskt at Iphonen min er helt trygg, og at Toby er en skikkelig kjernekar som krydrer en tre timer lang gårtur i bratt oppoverbakke med så mange gøyale historier at vi glemmer både gnagsår og såre muskler. Visste du for eksempel at det gror store rosmarinbusker vilt over hele Ibiza? Eller at det finnes en plante her som har lodne blader som lokalbefolkningen brukte som toalettpapir i gamle dager? Og at du kan spise blomstene på den samme toalettplanten? Toby slafser i seg lilla blomsterblader, river med seg en kvast greiner og forsvinner inn i buskene i noen minutter. Nærmere Bear Grylls har jeg aldri vært.

Etter å ha gått i nesten to timer stopper vi ved en vakker strand for snacks. Snacks!

bilde 1Vi løper de siste meterne i sanden og kaster ryggsekkene fra oss.

IMG_2982

Så trekker Toby ut 6 appelsiner fra sekken sin. Og en liten pose fuglefrø. Det blir en halv appelsin og litt fuglefrø i hånden på hver av oss. That’s it. Det neste kvarteret  sitter 12 turkamerater i total stillhet og gnager på hvert sitt appelsinskall.

bilde 2

Det rare er at den lille snacken faktisk virker! Det skal ikke mer til for å gjøre oss pigge og glade igjen. Og snart er vi oppe på beina og klare for å ta fatt på siste rest av klatreturen.

På siste innspurt over fjellet lærer vi at øya er full av trær som gror belgfrukter som smaker sjokolade. De er i tillegg fulle av antioksidanter! Skuffelsen er stor når vi skjønner at Carob-treets sjokoladegodsaker først er modne på sensommeren. Nedtur.

Etter fjellturen hinker og halter vi inn i bilene og kjøres tilbake til camp for lunsj, etterfulgt av vektløfting og styrketrening.

bilde 3Lunsjen er denne lekkerbiskenen: paprika med bulgur. To oliven og en klatt med fetaost er også gjemt nede i paprikaen, og det skaper gledeshyl rundt langbordet vårt. Aldri før har noen av oss nydt hver matbit så intenst.

Vektløftingen overleves med et nødskrik, og det er sliten og ganske solbrent gjeng som samles rundt spisebordet ute i hagen. Middagen er en liten bolle spicy karry, med bittelitt kylling og masse kikerter. Det smaker fortreffelig, og tre timer senere er vi i seng. Leggene verker, armene hyler, og jeg er rød på nesa.

I morgen fortsetter hardkjøret på No1 Bootcamp, og da skal vi blant annet bokse på stranden igjen. Jeg gruegleder meg, og kjenner magen rumle bare sånn ørlite grann før jeg er i drømmeland.

Be first to comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.