Bootcamp dag 6: På bristepunktet

IMG_3136All energi jeg hadde i går, er nå helt borte. Lufta er gått ut av ballongen. Jeg er kaputt. Ferdig. Finito.

Den aller siste dagen på No1 Bootcamp er her! Dagens høydepunkt er å stå opp av sengen og kjenne at treningstøyet sitter litt løsere enn det gjorde tidligere i uken. Og jammen har det ikke dukket opp en armmuskel eller to som jeg ikke har sett før! Jeg står foran speilet et par minutter ekstra og titter. Jo, det ser unektelig litt strammere ut. En uke med øvelser jeg aldri hadde turt å prøve meg på hjemme har gitt resultat, og jeg smiler mens jeg fyller opp vannflaska for første gang i dag (vi drikker ekstreme mengder vann her nede for å holde ut treningen i det varme været).

Men så slår den meg plutselig. En utrolig tretthet. Jeg er så sliten. Og lei. Og gruer meg intenst til å starte med nok en morgentrening.

IMG_3121Det er flere av de andre bootcamperne som kjenner det på samme måte som meg. Og etter en uke med å presse kroppen sin til det ytterste er det kanskje ikke så rart? Tanken om at vi er ferdige om 24 timer gjør heller ikke noe bedre. Lyset i tunellen er så nært at kroppen har lyst til å slappe av med en gang.

Dagens morgentrening består i å gjøre de samme testøvelsene som vi gjorde da vi først kom hit: test-pushups, test-situps, test-burpies. Hvor mange klarer du av hver på to minutter. Jeg har absolutt forbedret meg, men tror at jeg kunne klart langt flere hvis jeg ikke var så sliten i kroppen. Jeg skal definitivt fortsette med treningen hjemme, så det blir spennende å se hvor mange burpies jeg klarer på 2 minutter om en måned!

Morgenens største høydepunkt er Coopertesten, hvor jeg har økt kondisjonen min med 35 prosent! På seks dager! Jeg får en skikkelig opptur. Tenk at så mye kan skje på en uke. Tenk da hva som kan skje hvis du trener jevnt, hardt og målrettet hjemme?!

IMG_3126Tilbake på campen venter dagens frokost, som er av det mer smakløse og dvaske slaget. Men det er første gang jeg ikke har elsket det vi har fått servert om morgenene her, så det er ikke så farlig. Ned sklir det, og så venter tre timer med styrketrening nede på stranda. Off we go!

IMG_3157Nede på stranda har jeg blitt lei og sytete igjen. Og for første gang må jeg virkelig jobbe med motivasjonen for så starte med øvelsene. Kroppens energilager er helt tømt, og når jeg prøver å pushe meg enda litt mer, kjenner jeg at tårene kommer sprettende. Jeg har bare lyst til å krølle meg sammen til en ball og hulke under brygga, i stedet for å gjøre “mountain climbers” på alle fire i sanda.

Men her er det ingen bønn. “Don’t let yourselves down on the last day!” brøler vår militærtrener Andy, og mens små selvmedlidende tårer blander seg med sunblocken haler jeg meg igjennom de siste øvelsene.

IMG_3140Det spiller ingen rolle hva trener Andy sier: Det å løfte bildekk over hodet, for så å smelle dem ned i sanda igjen, igjen, og igjen, er for spesielt interesserte.

IMG_3143Armene mine verker og er nærmest bedøvet idet jeg får i oppgave å luftbokse med totalt seks kilo i armene. “Harder! Faster! Stronger!” roper Andy. Og ikke en eneste gang går tankene mine til skitten soveromshumor. Så sliten er jeg.

IMG_3147Etter en lang formiddag i solsteiken kommer i hjem til en deilig tunfisksalat, som gafles ned på høykant.

IMG_7445Så venter en runde med boksing i hagen og en siste runde styrketrening, før ettermiddagen er fri. Fri! For første gang på en uke skal vi velge selv hvor vi skal spise! Vi kan spise hvor vi vil! Hva vi vil! Ibiza er vår!

Hvor jeg gikk, får du vite i morgen. Jeg kan si så mye som at det er blitt mitt nye favorittsted her på øya.

 

2 Comments

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.