Er det OK å reise til Dubai?

Mine tanker om å reise til omdiskuterte Dubai.

Å reise lader alltid batteriene mine. Nye steder og opplevelser gir påfyll av energi, og avstanden til alt det vante hjemme gjør det lettere å la jobb være jobb, og legge bekymringer og stress til side. Det spiller nesten ingen rolle om jeg reiser i jobb eller som ferie, jeg føler meg alltid revitalisert etter litt luft under vingene. Og et slikt pusterom kom som bestilt akkurat nå.

De første tre månedene av graviditeten min var ganske slitsomme. Det eneste jeg ville hele tiden var å sove og spise, eller aller helst spise i sengen, sove, spise mer og så sove igjen. En dagsform som ikke var en spesielt god match med travel førjulstid, sene kvelder med DJ-jobbing, morgen-tv og ikke minst konferansierjobb for Norges største bryllupsevent i januar. Gulroten i enden av alt stresset var at jeg snart kunne ha en ukes pause. Og da en jobbmulighet plutselig dukket opp var valget enkelt: Vi reiser til Dubai!

Eller, enkelt og enkelt… Dubai er – med rette – et omdiskutert reisemål om dagen, og det er lett å peke på graverende feil ved både likestilling og arbeidsrett i landet. Jeg har ofte kjent på liknende moralske kvaler når jeg har reist på jobb i for eksempel Marokko (der jeg har vært på DJ-jobb omlag 16 ganger). I svært mange land som lokker solhungrige nordmenn med paraplydrinker, sol og bekymringsløs bikinisommer, er virkeligheten en langt annen for lokalbefolkningen og potensielt også for frihetselskende gjester som besøker dem.

Steder som Bali, Jamaica, Malaysia, India, Egypt, Maldivene, Singapor, Tanzania og Bahamas er bare noen navn på den lange lista av vakre steder som har et langt mindre vakkert syn på menneskerettigheter, frihet og likhet. Å sette søkelys på dette, holde seg informert og være bevisst tror jeg er viktig når vi som privilegerte nordmenn får bruke verden som lekegrind. Og å velge å reise til ett av disse landene bør aldri gjøres skjødesløst. Samtidig tror jeg også at åpenhet, flyt av ulike mennesker og turisme nettopp er en av nøklene til å myke opp en del tradisjonelle verdier og skape mer rom for frihet.

I tillegg har jeg jobbet for noen helt fantastiske, stolte og herlige mennesker over hele verden, som har vist meg ulike sider ved en konfliktfylt kultur. Bak portene i hvert av disse landene skjuler det seg alltid en skattekiste av ulike personligheter, historier og skjebner. Å få bli kjent med og også dele tanker, erfaringer og nye perspektiver med bare en brøkdel av disse, er noe av det jeg setter aller mest pris på med å reise.

Og noen ganger blir disse historiene og erfaringene så nære at du faktisk ikke kan la være å forholde deg til det. Slik har det vært for meg nå. På hjemmefronten har jeg det siste året nemlig hørt mange historier om Dubai. Historier som skiller seg diametralt fra det som ellers vises fram i medienorge. Og de kommer fra han jeg deler livet mitt med.

Før vi møttes bodde og jobbet han i Dubai. For ham er dette hjemme. Hans røtter har vokst seg inn i motebransjen i en av de mest internasjonale byene i verden. Hit kommer folk fra hele verden, og ulike kulturer møtes og skaper en fremtid sammen. Mitt møte med Dubai gjennom hans nettverk er et ganske annet enn det man leser om i media, og hans venner – både homo og hetero, jenter og gutter – forteller om hvordan de flyttet hit fra mer strenge naboland nettopp for å kunne være fri og leve ut sin livsstil. Å følge samfunnets normer i forhold til hvordan man oppfører seg i det sosiale rom er et spill de er vant med å spille, og de gjør det med letthet.

Jeg sier ikke at dette er virkeligheten for alle som bor og jobber i Dubai. Tvert imot. Og jeg er fullstendig klar over at min kjæreste tilhører en egen klasse av innflyttere som favoriseres i et land sultent på internasjonal business. Livet som fransk modell kan ikke sammenliknes med det til indisk bygningsarbeider. Men samtidig er dette livet også en del av Dubais virkelighet – og fremtid. Og de som lever i dette internasjonale miljøet skaper frigjørende ringvirkninger som treffer langt utenfor modellbyråene, designerbutikkene og nattklubbene.

Så hva er svaret på spørsmålet mitt? Er det ok å reise på ferie til Dubai? Jeg vil si ja, nettopp fordi jeg tror på åpenhet, frihet og kulturutveksling. Og jeg tror at forandring kommer gjennom utveksling av tanker og erfaringer på tross av landegrenser. Det er viktig å være klar over skyggesiden bak paraplydrinkene og luksushotellene i landene vi velger som ferieparadis, men jeg tror også at bevisste gjester er langt bedre enn sinte isolasjonister. Ved å reise, være delaktige og stille spørsmål tror jeg vi påvirker de såkalte drømmestedene til å utvikle seg i en retning som tåler dagslyset litt bedre – også for de som ikke har klippekort til solsengene.

2 Comments

  • Reply March 1, 2018

    Pilla

    Gleder meg enda mer enn noengang til Dubai. ❤️

  • Reply March 1, 2018

    Liv

    Veldig bra og reflektert skrevet. Har selv reist og bodd mange år i midt-østen, og det er så mange flere sider ved disse landene enn det man ser på overflaten. Mange som liker å mene mye hjemme fra stuen sin i Norge. Veldig bra 👍, Liv

Leave a Reply