Restaurant: Derriere

DSC_0983Smaken er som kjent som baken. Av og til kan den være direkte “stuss-lig”.

Mat: 1/5

Miljø: 5/5

Service: 1/5

DSC_0973I en hyggelig bakgård i Marais ligger en restaurant som jeg hadde gledet meg stort til å besøke. Derrière kommer med de beste anbefalinger fra matglade venner jeg stoler på, og regnes i tillegg som en av de heteste restaurantene i Paris akkurat nå. Det har regnet gode anmeldelser over stedet siden åpningen for noen år siden, og alt fra tilreisende hipstere til lokale forretningsfolk flokker til stedet for kokk Lionel Delages moderne franske cuisine.

Mitt besøk på en regnfull mandag begynte også veldig lovende.

DSC_0015Restauranten har en überkul innreding med store doser loppemarked-chicness og rikelig med humor. En vegg er fylt av gamle vinylskiver og et stereoanlegg, det er et bordtennisbord midt i lokalet, og hver eneste cm er fylt av bowlingkuler, scootere, roterende jordkloder, blaxploitation-plakater, blikkbokser og lavalamper. Det høres kanskje rotete ut, men er kun ekstremt sjarmerende. Jeg kan lett se for meg at dette er det perfekte sted å nyte noen flasker vin med gode venner sent på kvelden.

DSC_0008 I annen etage av restauranten er spisedelen en miks mellom en funky pariserleilighet og en topp restaurant. Eller hva sier du til å ligge henslengt i en seng og nyte middagen din?

DSC_0981Jeg er for lengst solgt på dekoren, og gleder meg virkelig til å nyte noen kulinariske delikatesser laget med enkle, ærlige råvarer. Menyen virker også lovende. Jeg går for Black Carrots til forret, og beef of the day til hovedrett. Og gleder meg. Veldig.

DSC_0988 Black carrots er en søt liten porsjon med revne gulrøtter badet i rødbetesaft, med et dryss vinaigrette og koriander over. Det smaker friskt, syrlig, knasende sprøtt og godt, med en ettersmak som  leker i munnen. Så enkelt, men så smakfullt! Men så stopper det opp. Bokstavelig talt.

I en time sitter jeg og venter på hovedretten min. En time. I en under halvfull restaurant. Etter å ha hintet til servitøren om at vi snart ramler av stolen av sult både en og to ganger (hvorpå hun nikker og smiler og sier at maten nok kommer snart), griper hovmesteren inn og løper ropende inn på kjøkkenet. Vi har fullt innsyn til kjøkkenet fra restauranten, og er nå vitne til hvordan kokken får en verbal gjennomgang mens bestillingslapper fra servitørene flyr veggimellom. De har rett og slett glemt bestillingen vår. Med tanke på at det er seks bord som er fylt i restauranten ved lunsjtid er dette ganske imponerende.

Noen minutter senere har min sosekjøtt-aktige steak kommet på bordet. Kald. Hovmesteren himler med øynene, slenger med leppa om kokken og klasker to glass med femtenkroners-rødvin på bordet som plaster på såret. Daten min spiser sin i overkant fettede gris med en halvveis misfornøyd mine, mens kjøkkenet gjør et nytt forsøk på mitt kjøttstykke med aspargesbønner til. Når den kommer tilbake er den varm, men smakløs. Det er til gjengjeld ganske seigt, noe som virkelig setter spikeren i kista på en lunsj som nå har tatt nesten to timer.

DSC_0012

Å lage ærlig mat med rene, klassiske råvarer er en kunst som franskmenn virkelig perfeksjonerer. Å spise et godt stykke kjøtt med bønner og en deilig saus til, kan være himmel på jord. Men når både råvarene og kokkekunstene skuffer, er opplevelsen det motsatte. Det blir den gastronomiske versjonen av en  spasertur i motvind en grå, tung regnværsdag. I sterk kuling.

Da hjelper det lite at lampene er ironisk-funky og at vintagebordet knirker sjarmerende når du trommer med fingrene etter en times venting.  Derrière var garantert en herlig restaurant da den åpnet. Nå bærer den tydelig preg av å lene seg komfortabelt mot form over innhold, med et “late fetter Guffen”-kjøkken som ikke lenger føler at det har noe å bevise.

Stikk gjerne innom Derrière og nyt en flaske vin eller tre mens du tar inn miljøet og atmosfæren. For den er fortsatt verdt pengene. Men husk at hvis du bestiller mat, så er ikke denne rumpa like stram i fisken som den gir seg ut for å være. Det blir som å sjekke opp Kim Kardashian, for så å komme hjem og finne ut at “derrièren” egentlig er en slapp liten sviske, holdt oppe av spanx og loppemarked-padding.

Snakk om lure-stuss!

Be first to comment