Når skal vi egentlig få sove igjen?

Det kjennes allerede som et fjernt minne. Den tiden vi trodde at vi slapp billig unna. Da vi startet dagen nesten uthvilte etter fem-seks timers sammenhengende søvn, med en liten skatt klukkende blidt i krybben ved siden av sengen vår. Uke etter uke sov hun der. Med hennes lille hånd i min, godt nedpakket i soveposen sin, den dype søvnen kun avbrutt av noen få turer til puppen i det stille mørket. Vi trodde at det alltid ville være slik.

Men så ble hun tre måneder.

Etter det blir alt tåkete. Dagene flyter over i hverandre. Nettene er som en eneste lang tåkelur av hosting, harking og hyl. Det lille nurket er for tiden både proffbokser og maratonsyklist på en gang, med luften som sin argeste motstander. Hun nærmest spinner rundt på madrassen, tidvis badet i en kakofoni et sted midt i skjæringspunktet mellom gledesrop og gretne hyl. Hun nekter å ta smokk, i stedet vil hun helst utforske verden hvert våkent sekund hun har. Alt skal tas på, smakes på og utforskes med blikket. Og alle de nye inntrykkene gjør at hun nå har mye mer behov for fysisk nærhet når kvelden kommer. Å legge henne i en seng og tro at hun faller til ro alene, virker som en saga blott. I stedet bruker vi time etter time på “leggetid” hver kveld.

Vi prøver oss på det samme hver eneste dag: faste tider med kos, stell, mating og pysj. Den tette nesa blir tømt, pludrepraten besvart, ivrige bein får massasje med babyolje, og sulten blir stillet med ro i ammestolen. Nå gjenstår det bare å legge den trøtte, lille bylten i soveposen sin og så over i krybben. Det går nesten. Men aldri helt.

Så snart hodet treffer madrassen kommer første klynk, som på få sekunder eskalerer til trøstesløse hulk. Og mammahjertet knuses. Det eneste som får henne til å roe seg og til slutt sovne, er å ligge i froskestilling på brystet, eller med puppen i munnen. I timesvis før Jon Blund endelig kommer. Så der ender hun alt for ofte. Eller … skal jeg være ærlig så ender hun der hver natt. Kun når hun har falt i dyp søvn tør vi å bære henne over til krybben sin. Og ja, jeg vet at det er feil.

Vi vet at vi burde visst bedre. At gode rutiner og prinsippfaste regler er nøkkelen til riktig søvn. Det er bare så innmari vanskelig å være prinsippfast når du er usikker på om det er deg eller babyen som gråter høyest av søvnmangel. Og en liten baby med tårevåte øyne og skjelvende underleppe trumfer en furet og værbitt mamma hver eneste gang. Selv om vi vet at hun burde lære seg til å roe seg selv, og ikke være avhengig av vår hjelp for å falle i søvn, så er det så innmari vanskelig når du står midt oppi det. Og så fortsetter vi å gjøre det som fungerer der og da, men som mest sannsynlig gir oss mer problemer i tiden som kommer.

Jeg vil ikke la babyen min ligge og gråte hysterisk. Men jeg skulle også gjerne byttet posene under øynene mine ut med duggfriske kinn etter en lang natts søvn.

Foreløpig nøyer jeg meg med kruttsterk kaffe og en tykk concealer, og håper at den gode søvnen en dag magisk dukker opp – helst før hun er tenåring.

16 Comments

  • Reply November 13, 2018

    Anne

    Kjære deg, Marianne – hvem er det som forteller deg at dette er feil måte å gjøre det på? Om det er soving på brystet som løser det akkurat nå, så la henne sove på brystet! Hun trenger nærheten og tryggheten for å kunne sove godt – så da er det dette som er riktig akkurat nå. Ingen andre kan egentlig si hva som er riktig for dere. Og jeg tenker at om du kjenner skikkelig godt etter, så vet du at det er dette som er det rette å gjøre? Så vil du se – om en stund, at hun igjen sovner helt fint av seg selv i sin egen seng, når hun har blitt trygg igjen.

    Som du sier; hun suger til seg alle nye inntrykk om dagen. Ikke rart man kan bli urolig og trenger trygghet for å fordøye alt det nye?! Så senk skuldrene, og la henne sove på brystet ditt, og inntil deg. Det er jo det beste som finnes – og denne tiden varer så kort. Du kommer aldri til å angre på at du gjorde det når du ser tilbake. Å møte hennes behov er aldri feil. Og denne tiden – den kommer aldri tilbake.

    Og for din egen del: Senk kravene til deg selv, avlys alt som ikke MÅ gjennomføres. Koble ut ringeklokka, skru av mobilen og sørg for å sove når hun sover. Da blir du heller ikke så trøtt, og alt blir lettere å takle.

    Masse lykke til!

    • Reply November 13, 2018

      Marianne Jemtegård

      Å så fint å lese Anne! Er så redd for at vi nå skaper masse dårlige vaner som gjør det enda verre for både henne og oss i tiden som kommer. Men ja, du har jo helt rett – det føles jo riktig å gjøre det. I tillegg til at det er fantastisk deilig å få all den gode nærheten den lille tiden de er så små. Da skal jeg senke skuldrene litt mer takket være deg. Tusen takk!

    • Reply November 14, 2018

      Manne

      Det Anne sier☝️Følg mammahjertet

  • Reply November 13, 2018

    Lotta

    Alt du må gjøre hjemme (husarbeid/ e-post/ jobb) må gjøres når baby er våken (evt sitter våken i bæresjal) også må du sove når hun sover på dagtid😘 Jeg legger meg klokka 20 på kvelden, en halvtime etter barna, det er den eneste måten å være menneske på😆

  • Reply November 13, 2018

    Anne igjen

    Bare hyggelig. Kjente med hele meg at her var det veldig viktig å svare deg! Av alle råd jeg kan gi som “erfaren mamma” tror jeg nemlig at det er det viktigste jeg lærte. Det er ALDRI riktig å la dem ligge og gråte – og det er ALLTID riktig å gi nærhet og trygghet om det er det de ber om. Følg magefølelsen din, så får dere begge det mye bedre ❤️ Hun er forresten aldeles bedårende! 😍

  • Reply November 13, 2018

    Yrt

    Ikke tenk at dere gjør noooe galt! En så liten bebi må få all nærhet den trenger, de går gjennom noen sinnssyke utviklingstrinn og deres brystkasse er alt som føles trygt akkurat nå. Det ville vært mye verre om dere ikke lot henne sove på brystet – det kunne ha ødelagt nye. Søvnvaner og rutiner kommer etter hvert, ikke stress <3

  • Reply November 13, 2018

    Benedicte

    Begge ungene mine sovnet ved puppen om kvelden. Jeg fikk høre at det var «feil», jeg lagde problemer for meg selv (og ungene). Når jeg ser tilbake var det faktisk en ganske kort periode det sto på. Det føles som det aldri vil ta slutt når man står oppi det, men det ordner seg etterhvert. Det eneste som er sikkert med små barn er at når man tror man har skjønt hvordan det funker, så endrer babyen spillereglene. Stol på magefølelsen og gjør det som fungerer for deg og lille frøkna!

  • Reply November 14, 2018

    June

    Sønnen vår var flere måneder gammel før han sovnet selv i sengen sin. For oss hjalp det å la kvelden vare litt lenger. Smådubb på mamma og mye kos, og ofte ikke opp i sengen før jeg selv skulle legge meg. Da han selv var klar for litt “strammere” rutiner gikk det veldig fint! Da sovnet han lett i sengen sin, og slik er det også nå (1 år senere). Rutiner kommer etterhvert, så ikke stress med det! ♡

  • Reply November 14, 2018

    Kari

    Det er ikke feil, men helt normalt❤️ Fortsett å følg ditt hjerte. Samsoving er like greit som at de sover i egen seng. Kanskje hun trenger denne nærheten nå i en periode med store utviklingssprang.

  • Reply November 14, 2018

    Camilla

    Kjenn på magefølelsen. Gjør det som kjennes riktig akkurat nå! Hun er så liten, og det skjer så mye i den vesle knotten. Du skaper ikke dårlige vaner ved å gi henne den tryggheten og nærheten hun viser deg at hun har behov for. Det er helt vanlig å oppleve det du opplever nå i denne alderen. Vi har liksom en forestilling om at søvn er en lineær, oppadgående greie fra babyen er født. Det er ikke det. Det går opp og ned og opp og ned. Det som funker den ene uka, funker ikke den neste. Kjempeslitsomt, men helt normalt.

    Det er egentlig en veldig god øvelse i å være i øyeblikket, og ikke tenke på hva som skjer i framtida. Men det er selvsagt mulig å minne seg selv på at det ikke komme til å være på denne måten for alltid – de fleste barn sover stabilt bedre når de nærmer seg 2-3 år, hehe 😉 Helsestasjonene og alle brosjyrene man får utdelt har gjort en veldig god jobb med å hjernevaske foreldre til at det er mulig å lære barna å roe seg selv, og at dette er DEN ENESTE måten man unngår søvnproblemer på. Det er feil. Man kan riktignok legge til rette for at de barna kan roe seg selv, men det er ikke noe vi kan lære dem. Å kunne selvregulere er en egenskap som kommer helt av seg selv når de er klare for det, på lik linje som å snakke eller gå. Den beste måten å lære dem det på er å være der for dem når de trenger det, og å hjelpe dem med å regulere følelser som er vanskelige for dem. Et behov som blir møtt forsvinner fortere enn en behov som ikke blir møtt.

    Amming i søvn og samsoving er ikke uvaner. Så lenge det funker, så er det fantastiske metoder for å få mer søvn på. Du gjør ikke feil. Du følger instinktene dine.

    Men det er slitsomt å ikke få sove. For meg hjalp det å senke kravene til hva som skulle skje på dagtid, og at ambisjonsnivået ble senket noen kraftige hakk: Eat, sleep and feed the baby. When you have done all that, you have won the game”.

  • Reply November 14, 2018

    Siri (mamma og amming x2)

    Gjør det som føles rett og naturlig ♥
    Alt går i perioder, og noen ganger (les veldig ofte) må den “letteste” veien tas for å gi mammaen og babyen mest søvn 😴🤷🏼‍♀️ Plutselig er den tiden over og da er hun kanskje klar til å sove litt mer for seg selv ♥

  • Reply November 14, 2018

    Kristine

    Story of my life hvis jeg kan være så harry og bruke det uttrykket..

  • Reply November 15, 2018

    Hege M

    Følg mammahjertet!! Det er aldri feil. Søvn er viktig uanset hvor og hvordan du og baby sover… Denne tiden kommer aldri tilbake og du kommer aldri til å angre på at du gjorde det du følte var rett ❤️

  • Reply November 16, 2018

    Mary

    Hei 🙂
    Finner jeg TV innslaget du var med i om søvn på nett noe sted?

  • Reply November 26, 2018

    Kathrine

    Det er HELT normalt. Det er en sunn og frisk baby du har. Barn som får fylt sine behov for nærhet og omsorg er trygge og selvstendige barn. Å oppfylle behovet for nærhet er ikke på noen måte å gi barnet dårlige vaner. Lytt til mammahjertet ditt du, og sov når du kan. (Resten av verden kan vente…)

  • Reply November 29, 2018

    Hege

    Ikke enkelt nei, følg mammahjerte. Og om du vil ha noen tips, se her https://lillemini.com/medlemsinnhold/sovn/

Leave a Reply