Bootcamp dag 4: Topptur

IMG_3089Vi er over halvveis med bootcampen, og det har aldri gjort mer vondt enn nå.

I natt våknet jeg tre-fire ganger av at jeg snudde meg i sengen. Det er jo ikke noe jeg pleier å våkne av sånn ellers, men når snuoperasjonen etterfølges av hyl fordi det gjør så vondt i ryggen, armene, beina og magen.. ja, da våkner jeg. Stølheten etter de siste tre dagenes intense treningsøkter er ekstrem, og jeg bruker minst en time av morgentreningen bare til å myke meg opp.

Men oppmykingen varer ikke så lenge. For hver gang vi tar en ti minutters treningspause for å drikke vann og få igjen pusten, er smertene og stivheten tilbake når vi starter treningen igjen. Treneren vår sier at dette er helt normalt, og at det vil gi seg mot slutten av uken. Men det føles ikke normalt. Ingen ting ved disse smertene føles normalt eller riktig. Akkurat nå føles kroppen min som om den tilhører en nittiårig isjiaspasient.

Allikevel er det bare en ting å gjøre: å humpe seg ut av sengen om morgenen og sette igang! Det heter jo ikke bootcamp for ingen ting, og bootcamp er ikke for pyser.

bilde (2)Å stå opp for å trene før hanen galer er absolutt noe for de spesielt interesserte. Men skal du rekke å legge inn to harde cardio- og styrkeøkter før solen er på sitt varmeste, har du ingen annen mulighet. At vi i tillegg kan stå opp til denne utsikten hver dag, gjør også utvilsomt jobben litt lettere. Har jeg fortalt at vi faktisk har en hane som nabo? Han galer nesten samtidig med vekkerklokken min kvart på seks hver morgen. Bra timing!

IMG_3046Ingen ting sier “morgenfrisk” som en runde med sirkeltrening før frokost! Eller, jo. Det er mange ting som sikkert gjør folk mer morgenfriske enn dette. For denne gjengen lider, puster og peser over vektene våre mens vi myser mot morgensolen og prøver å samle krefter til 50 pushups mens magen rumler etter frokost.

Men etter fire dager med samme vektløftingsrutine merker jeg at det ikke er fullt så hardt lenger. Det går litt av seg selv. Rent bortsett fra at kroppen er så støl at jeg ikke klarer å bevege verken armer eller bein. Hver eneste øvelse gjør fortsatt vondt. Skikkelig vondt. Men jeg er blitt sterkere. I begynnelsen av uken gjorde jeg 70 repetisjoner med 2 kilos vekter for biceps og triceps. Nå gjør jeg samme øvelse med 3 kilo på hver arm!

bilde (3)Frokosten er dagens kulinariske høydepunkt. Det ser ikke så godt ut, men smaker helt nydelig. Havregrøt med vanilje, og en liten dæsj eplekompott og gojibær. Dette skal jeg helt klart lage hjemme også!

Vi spiser fem ganger om dagen her på bootcampen, til fastsatte tider. Frokost litt over 8. Lett snacks (for eksempel en skje nøtter og to eplebåter) ca kl 10.30. Så er det lunsj kl 13, en ny lett snack (samme som tidligere) kl 15. Og så er det middag kl 18.30.

Det er små prosjoner, og lette retter basert på grønnsaker, bulgur eller linser, med bittelitt kylling eller fisk. Men det rare er at jeg ikke er spesielt sulten. Hjemme spiser jeg gjerne det dobbelte av det jeg får servert her, men det er også fordi det går alt for lenge mellom hver gang jeg spiser. Det å planlegge måltidene sine bedre er noe jeg skal ta med meg hjem og fortsette med etter bootcamp.

IMG_3066Etter frokost er det tid for dagens lange gåtur, og den går stort sett oppover. Bratt oppover. For Ibiza har noen helt fantastiske fjell, og i løpet av de siste fire dagene tror jeg at vi har trasket opp og ned samtlige av dem. Naturen er en vill og rå, og mye mer spennende enn jeg trodde på forhånd. Og utsiktspunktene som vi kommer til på gåturene er både dramatiske og vakre. Her er vi to timer inn i dagens topptur,  lykkelige over utsikte, solen og ikke minst vissheten om at “snakcs” (som består av en halv appelsin og en neve nøtter) venter rett rundt hjørnet.

bilde (6)Over alt rundt oss åpenbarer det seg perler. Man får riktignok mer lyst til å sjekke inn på et av luksushotellene og legge seg på stranden, men etter noen dager begynner det å ha sin sjarm å traske rundt med svett ryggsekk i buskaset også. Det fine er at Ibizas vakre natur tar litt av presset vekk fra treningen! Vi titter på blomster, busker, toppløs-solere og lystyachter mens timene går. Og plutselig er fire timers topptur over!

Men dette er selvsagt ikke nok trening for en dag: For etter en porsjon med bulgursalat på stranden er det klart for dagens mareritt; The satirway to hell and back! 260 relativt loddrette trappetrinn fra stranden opp i fjellsiden. Som skal løpes opp og ned med minst 4 kilos håndvekter. Mange ganger. Mange mange ganger. Etter 45 minutter er jeg død. Rett og slett dau som ei sild.

Det suser i ørene og knærne er som gelè, men gjennom øresuset hører jeg treneren si noe om yoga ved bassenget om en halv time. Yoga! Akkurat det de såre musklene mine trenger. Jeg kravler meg opp i halvveis stående posisjon og kravler avgårde videre.

Midt i en “downward facing dog” ber jeg en stille bønn om at dette snart må bli lettere.

 

Be first to comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.